Forklaring til «Optimalisering» i Eierskifte Planleggeren

 Eierskifte Planleggeren, Info  Kommentarer er skrudd av for Forklaring til «Optimalisering» i Eierskifte Planleggeren
des 132013
 

Formål og forbehold

Kalkylemodellen er laget for å beregne virkningen av forslaget om fjerning av arveavgiften og virkningen for gårdsbruk ved at oppskriving (diskontinuitet) i prinsippet fjernes ved at det innføres kontinuitet (forsetter med selgers skattemessige verdier) Les deg opp på lovendringen, se fanen «Lovbok».  Vi vil presisere at denne kalkylen skal brukes i forbindelse med arv- og gavesalg med helt ellers delvis oppgjør.

Programmet «Eierskifte Planleggeren» kan lastes ned fra www.eierskifte.no.

I de nye reglene fra 1.1.2014 er egen bolig, hytte og alminnelig gårdsbruk unntatt reglene om kontinuitet. Alminnelig gårdsbruk som selges skattefritt til arvinger, kan skrives opp til 75 % av verdiene.  Mot diskontinuitet 100 %.  Maskiner, dyr mv skal imidlertid følge kontinuitet.

Når fast eiendom og driftstilbehør selges samtidig vil det kunne oppstå skattepliktig gevinst på selgers hånd.

Den nye reformen gir selger mulighet til å velge å ta skatten på gevinstberegning eller ikke.  Velges selger å la seg beskatte vil ny bokført verdi på kjøper bli den verdien som det er betalt for driftsmidler. Velger selger ikke å la seg beskatte skal selgers bokførte verdi følge over til kjøper.  Derfor er det avkryssningsfelt nesten øverst i kalkylen:

2013-12-14_00-33-42

Modellen bruker bl.a. erfaringstall på andelen avskrivbare bygg, men du kan slå inn faktisk verdi på disse byggene i feltene under avskrivningsprosentene.

NB: For å komme inn under unntak for skatteplikt må selger ha eid eiendommen i minst 10 år, kjøper være arveberettiget og betalingen kan ikke være mer enn 75 % av verdien.

2013-12-14_01-50-58

2013-12-14_01-51-39

 

Modellen arbeider slik:

  1. Hoveddelen beregnes dataene for dagens skattesystem først.
  2. Regner deretter ut skatteeffekter for forslått system etter 1.1.2014.
  3. Sammenligner disse.

 

Hvilke faktorer er med i regnestykket:

  1. Avskrivningsgrunnlag for kjøper
  2. Dokument- og tinglysningsgebyr
  3. Arveavgift
  4. Skatt på gevinst for selger
  5. Summen av disse elementene sammenlignes med nåverdien av skattereduksjonene av kjøpers avskrivinger. (Slå inn skatteprosent og ev. neddiskonteringsrente)

 

Dette regnestykke blir gjentatt etter forslåtte endringer fra 1.1.2014.

 

Hjelpevertøy

Du finner hjelp og informasjon i disse knappene:

2013-12-14_01-55-57 Oppslag i hjelp.  Utfyllende informasjon om temaet.

2013-12-14_01-55-46 Nyttig informasjon.  Viser en melding med noen detaljer omkring beregningsmetodikk og grunnlagstall.

 

Modellens metode

(Beskrives fra toppen av kalkylen)

 

Generell informasjon

Data til eierskifte.

Ligningsverdi for jord og skog, (brukes til beregning av driftsbygninger).

Hvor mange som gir og får gave/arv.

Beregning av fordeling av vederlaget. Skattereformen 2005, ikke over 75%.

Automatisk forslag på avskrivningsgrunnlag. (Kan settes til faktisk verdi).

Beregningsmodell vederlagsfordeling og gevinstberegning.

Innslag skatteprosent og ev. neddiskonteringsrente.

Omkostninger dokumentavgift og arveavgift.

 

Utfyllingingen av innslagstall

Beregningene er kompliserte, fyll ut alle aktuelle tall.

 

De nye reglene fra 1.1.2014 kan gi følgende situasjoner

 

1. Familieierskifte innenfor 75 % av takst, ikke skattepliktig gevinst  

Skattefri overdragelse, ikke gevinst på selger fast eiendom.

Forholdet full verdi og selgers balanseverdi gir ikke gevinst på driftsløsøret.

 

For kjøper

Ny balanseverdi 75 % av fast eiendom, delvis avskrivning driftsbygninger.

Balanseverdi på driftsløsøret er lik selges balanseverdi.

 

2. Familieeierskifte, innenfor 75 av takst, skatteplikt på driftsløsøret

Som ovenfor (pkt. 1) men forholdet mellom virkelig verdi og selgers balanseverdi gir skattepliktig gevinst på driftsløsøret.

Da oppstår 2 muligheter:

  1. Selger godtar å betale skatt på gevinsten: Kjøpers nye balanseverdi er lik vederlaget som er beregnet.
  2. Selger vil ikke betale skatt på gevinsten: Kjøpers balanseverdi blir lik selgers balanseverdi. (Skatteposisjoner).

 

Det står klart i regelverket at det er selger som har valgadgangen.

 

3. Vanlig salg i marked eller ikke oppfylt krav til skattefritt salg (vederlag, eiertid, familiekrets, alm. landbruk).

 

Her blir det vanlig gevinstberegning, se gevinstberegningsmodellen.

Kjøpers nye balanseverdi blir det som er betalt.

 

Modellen utgir seg ikke for å være riktig etter alle forhold, men skal kunne gi en indikator på skatteeffektene etter dagens skattesystem og vedtatt forlag til regler etter 1.1.2014.

Kjenner du ikke reglene ta kontakt med ditt regnskapskontor for vurderinger.

Du finner en oversikt over kvalifiserte rådgivere på www.eierskifte.no

2013-12-14_02-22-17

 

Dette er kompliserte beregninger, vi kan derfor ikke kan stilles til ansvar for feil i programmet eller feil bruk av programmet.  Vi har gratis brukerstøtte for alle våre kunder, så spør hvis det er noe du lurer på.  Vi arrangerer også lokale brukerkurs som gir en nyttig gjennomgang av programmet.

Vi vil presisere at det kan forekomme tolkningsfeil eller faktiske feil i disse beregningene.  Dette er vi nødt til å ta forbehold om.  Ta kontakt hvis du mener at noe er feil, så kan vi foreta en test og evaluering basert på dine grunnlagstall.  Husk også at det er du, som rådgiver, som er ansvarlig for korrekt bruk av programmet.  Vi kan ikke kan stilles til ansvar for feil i programmet eller feil bruk av programmet.  Vi har gratis brukerstøtte for alle våre kunder, så spør hvis det er noe du lurer på.  Vi arrangerer også lokale brukerkurs som gir en god nytting gjennomgang av programmet.

 

 

 

Slipper prisen på landbrukseiendommer fri.

 Info, Nyhetsbrev  Kommentarer er skrudd av for Slipper prisen på landbrukseiendommer fri.
des 102013
 

Den nye regjering ønsker at markedsprisen skal gjelde ved salg av landbrukseiendommer. Dette har landets kommuner fått beskjed om. Pris skal ikke lenger være avgjørende når det gis konsesjon på en landbrukseiendom.
Dette sier landbruksminister Sylvi Listhaug.

Fram til prisvurderingen blir opphevd henstiller departementet om at prisen partene har avtalt ikke blir tillagt avgjørende vekt i vurderingen av om det skal gis konsesjon eller ikke.

Begrunnelsen for vurderingen er å styrke den private eiendomsretten.
Hvis gårdene skal blir tatt vare på er det viktig at det lønner seg å investere på gården og holde ting vedlike.

Vår mening
Da kan vi fastslå at priskontrollen er «en saga blott».
Da gjenstår diskusjon om endringen er fordel eller ulempe for landbruket.
På det jevne tror ikke vi på store prisendringen annet enn på de spesielt attraktive eiendommene og de eiendommene som har beliggenhet i nærhet til sentra, sjø, vann, elver mv i tilknytning til eiendommene. Beliggenhet og andre merverdier har også i stor grad kommet fram tidligere i takster, gjennom boverdi og beregningen avkastningsverdier. Dessuten er folk i stand til å tenke selv både på verdier og avkastning.

Hvordan skattelette blir skattesmell

 Info, Nyhetsbrev  Kommentarer er skrudd av for Hvordan skattelette blir skattesmell
des 042013
 

– Startet debatten om nedskriving av melkekvoter 2011/12
– Regnskapssjef fra 1974 – 2004
– Driver eierskifte/takstbedriften Bedre Råd AS på Hvittingfoss
– Utvikling av dataverktøyet Eierskifteplanleggeren i Allinfo AS

Regjeringen Stoltenberg laget Ot.prop nr. 1 før den gikk av.
Proposisjonen var naturlig nok en videreføring av tidligere politikk.

Regjerningen Solberg la fram endringer til denne til denne gjennom Ot.prop 1 LS,
– Tillegg 1,(144 sider) lagt fram av Finansdepartementet 8.11.13, godkjent samme dag i Statsråd.
– Stortingsdebatt i møte 25.11.13.

Vedtak som følge av ordskifte:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Vi kan vente og se på utredningen i revidert Statsbudsjett, men det hjelper ikke de som står foran et eierskifte. På dette punktet har regjeringen misset.

Ikke vanskelig å forstå følgende
Når man vedtar regler som går fra diskontinuitet til kontinuitet for 200 000 næringsdrivende må dette få konsekvenser. Det bør alle forstå og det er også kommentert i noe grad i utredningen i Ot. prop 1 S.

De politikerne som er ikke er villig til å innse dette bør være noe mer forsiktig i sine uttalelser for å beholde sin troverdighet.
Arveavgift har stort sett ikke vært noe problem ved overdragelse av næring som bygg, anlegg og gårdsbruk på grunn av at i de tilfeller det blir arveavgift å betale har man hatt adgang til å kreve fradrag i beregnet arveavgift med betalt dokumentavgift. (Dokumentavgiften er 2,5% av verdien, kr 25 000 pr million i verdi)

Enkelt kan man si at:

Diskontinuitet er å starte avskrivningene på salgsverdien driftsmidler har. Kontinuitet er å starte avskrivningene på nedskrevet bokført verdi hos selger.
Et enkelt eksempel viser dette:
Selgers nedskrevne skattemessig verdi maskiner kr 100 000
Markedsverdi på de samme maskinene kr 1 000 000
Diff. mellom markedsverdi og skattemessig verdi kr 900 000
Ved marginalskatt på 40 % gir dette tapte
skattemessige avskrivninger på 900 000 x 40 % = kr 360 0000

Vi som arbeider med slike saker så straks da «Tilleggsproposisjonen» ble lagt fram at her ville det bli store konsekvenser for enkeltmannsforetakene i Norge. Spesielt for de kapitalkrevende næringene. Endringene gjelder ikke bare på eierskifte, men hele livet som næringsdrivende.

Den skattemessige virkningen på de «tapte» avskrivningene vil for mange næringsdrivende gi en alvorlig belastning på egenkapitalen i bedriften.

Norges Bondelag har foretatt beregninger og disse er sendt videre til Storting og Regjering. Så vidt jeg kan se har resten av småbedriftsnorge stort sett vært fraværende i debatten. Hvorfor?

Hvordan kan slike vedtak skje?
Det er nærliggende å sette dette i sammenheng med de omfattende skatt- og avgiftsmessige endringer som er foreslått og som skulle bearbeides på noen uker etter valget, 144 sider med til dels store endringer.

Vanskelig å skylde på politikerne
I en tid med så store endringer er det til å forstå at (mange til dels nye) politikere ikke var i stand til å se disse konsekvensene. I jakten på oppfyllelse av valgløfter og forenklinger var det etter mitt syn lett å snuble i denne saken.

Finansdepartementet
Proposisjon 1 S, selve grunnlaget for tilrådingen fra Finansdepartementet den 4. okt. 2013. Denne innstillingen er svært gjennomarbeidet og utredet. Også forholdene rundt endringen fra diskontinuitet til kontinuitet er grundig beskrevet i utredningen fra Finansdepartementet. Jeg mener å lese at utredningen nok kunne vært noe mer presis på disse områdene. Konsekvensene av endringene for de kapitalkrevende næringene er i liten grad beskrevet. Det er så mye kompetanse i Finansdepartementet at de burde vite konsekvensene av hva de utreder og foreslår.
Da gjenstår det et spørsmål:
Visste eller visste ikke Finansdepartementet hva de gjorde?
Selve saken har vært oppe som forslag politisk en rekke ganger tidligere. Det er derfor vanskelig å forstå at Departementet ikke vet hva de har gjort.

Revidert nasjonalbudsjett
Jeg tror faktisk på politikerne når de ønsker å se på dette i revidert Statsbudsjett.

Da gjenstår det å se utredningen fra Finansdepartementet som er bestilt, se vedtaket ovenfor. Det er å beklage at saken måtte håndteres slik at det skal utredes og vurderes i
revidert Statsbudsjett. Det er 200 000 næringsdrivende som må leve i usikkerhet om hva som kommer…

Hvordan unngå skattesmell?
Vi har et komplisert regelverk på skatt/avgiftsområde i mange sammenhenger, så forenklinger bør ønskes velkommen.
Men det forutsetter at de politiske representantene må få vite konsekvensene av hva de faktisk vedtar, og kan ta hensyn til det.

Forslag på kompensasjoner og endringer for de næringsdrivende må komme.

Med så store usikkerhetsmomenter vil jeg foreslå følgende eierskiftestrategier:

Situasjon                                                            Gjennomføringsforslag

Tenkt overdragelse innen 2 år      Gjennomfør overdragelse av dyr, maskiner og varelager. Alternativt fremskynd eierskifte av hele gården.

Tenkt overdragelse innen 5 år     Vurder overdragelse som ovenfor, men unngå proforma løsninger.

Tenkt tomtesalg i neste generasjon       Vurder eierskifte før 01.01.2014

Tenkt salg av andre faste deler av gården    Vurder eierskifte før 01.01.2014

Hvis neste generasjon skal selge gården    Vurder eierskifte før 01.01.2014
i markedet

Hvis verdiene er betydelige og det vil bli    Vent til 2014 (Men husk at kjøper mister skattegrunnlag)
mye arveavgift å betale

Enke/enkemann de siste år i uskiftebo       Kontroller at eiendommen/maskiner er taksert og oppskrivning gjennomført

Selge gården selv i markedet        Ikke viktig, skattereglene her er ikke endret seg.

Spesielt om maskiner
Hvis maskinene er mye nedskrevet        Vurder overdragelse
(Lav balansesum i forhold til verdien)

Hvis maskinene er lite nedskrevet        Tilpasses partene. 2013 eller senere.
(Høg balansesum i forhold til verdien)

Spesielt om dyr
Hvis buskapen skal selges i løpet av 2 år    Vurder overdragelse

Tabellen ovenfor er laget for å gi en anbefaling og skape debatt.
Men den må tilpasses den enkeltes situasjon.
Elementer som Jordbrukspensjon, Folketrygdpoeng, personlige forhold må hensyntas. Ikke konstruer løsninger som kan skape flere problemer enn de løser.

OPPSØK RÅDGIVER SOM KAN SE SAMMENHENGENE
Finn en rådgiver som kan beregne virkningene nettopp for deg, for deretter vurdering av tiltak.

Du finner en oversikt over kvalifiserte rådgivere på www.eierskifte.no

2013-12-14_02-22-17