Endring i dokumentavgiftsloven.

 Info, Nyhetsbrev  Kommentarer er skrudd av for Endring i dokumentavgiftsloven.
feb 152012
 

Fra 01. januar 2012 er det gjort en endring i Lov av 12.desember 1975 nr. 59 om
dokumentavgift som kan gjøre et eierskifte/arveoppgjør billigere.

Som kjent er det fritak for arveavgift for ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom
ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Men forskudd på arv regnes
ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens
arveandel.

Med uttrykket ”ideell arveandel etter loven” forstås arv som følger direkte av arvelovens
alminnelige arvegangsregler, dvs at det ikke tas hensyn til disposisjoner som forrykker arvens
størrelse eller den opprinnelige arverekkefølgen. Testamentarv er således avgiftspliktig
med noen få unntak, se bl.a. lovens § 8 og Stortingets vedtak om dokumentavgift § 2,a. Er
testamentarving også arving etter loven, er arveandelen etter loven fritatt.

Fra 1.1.2012 er det gjort en fritaksordning ved hjemmelsoverføring til testamentarving ved
privat skifte. Ved offentlig skifte kan en eiendom, når den videreselges, overføres direkte fra
boet til kjøper. I de tilfeller hvor det foretas privat skifte vil hjemmel til eiendommen måtte
overføres til testamentarving før hjemmel kan overføres til kjøper.

For at testamentarvinger avgiftsmessig skal komme i tilnærmet samme stilling uavhengig
av om det gjennomføres privat eller offentlig skifte, gis det fritak for dokumentavgift for
hjemmelsoverføring til testamentarving når hjemmel til ny erverver tinglyses samme dag.
Kravet til tinglysing samme dag er absolutt.

M.a.o. har du mottatt en eiendom som testamentarving som du ikke ønsker å beholde, kan
du ved litt planlegging ordne deg slik at du har en ny eier/kjøper til eiendommen klar før du
begjærer hjemmelsoverføring, og så sørge for å få tinglyst det nye skjøte samme dag som du
får hjemmelsoverføringen.

Tinglysing med senere søknad om konsesjon?

 Info, Nyhetsbrev  Kommentarer er skrudd av for Tinglysing med senere søknad om konsesjon?
des 212009
 

Aktuelt i familieoverdragelse å tinglyse skjøte med skjema om konsesjonsfrihet for deretter å søke om konsesjon?

I forbindelse med rundskriv M-2/2009 vil det kunne dukke opp usikkerhetsmomenter i forbindelse med tinglysing av skjøte.
Der hvor kjøper er klar på at han ønsker å tilflytte eiendommen innen 1 år er situasjonen problemfri, men der hvor kjøper er usikker eller ikke kan eller ønsker å tilflytte eiendommen, vil det være usikkerhetsmomenter i forbindelse med saksbehandlingstiden i kommunen og eventuell anke til Fylkesmannen.

Det er mange situasjoner som har behov for rask avklaringer:
a) Hvis selger ønsker å søke Førtidspensjon er man avhengig av å få tinglyst.
b)Ved overtakelse av gjeld ønsker selger å slippe å betale lenger enn nødvendig.
c) Kontantutbetaling hvis selge skal kjøpe seg annen bolig eller andre aktiva.
d) Partene ønsker rask framdrift i prosessen.

Selv om man mener at en bør få konsesjon vil selve prosessen ved konsesjonssøknaden kunne ta tid.

I slike tilfelle kan det være riktig å foreta tinglysing med å bruke skjema for konsesjonsfrihet for da i ettertid søke om konsesjon.

Mer usikkert blir det hvis man er tvil om man faktisk får konsesjon.
Rundskriv M – 2/2009 omhandler dette under punkt 8.2.11.
I Rundskrivet punkt 9.2 fastslås det at det «når dette året er omme, oppstår det ingen ytterligere frist for å søke konsesjon. Er det på dette tidspunkt ikke søkt om konsesjon, kan konsesjonsmyndigheten fremme konsesjonspålegg «.

Med tinglysing av skjøte sammen med «Skjema om konsesjonsfrihet» underskriver kjøper på at han tilflytter eiendommen inne 1 år. Myndighetenes virkemidler er derfor nettopp ettårsfristen om boplikt, og skulle man innen 1 år etter ervervet komme til at man ikke vil tilflytte eiendommen, må man søke konsesjon.
At regelverket er slik å forstå har Statens Landbruksforvaltning bekreftet på telefonhenvendelse.

Etter vår menig kan det verken være feil eller ulovlig å foreta overskjøting av eiendommen med skjøte og «Skjema for egenerklæring om konsesjonsfrihet » og deretter å sende konsesjonssøknad innen 1 år.
Dokumentavgift og tinglysingsgebyr vil på vanlig måte bli å betale.
Som en ansvarlig kjøper bør man søke innen 1 år slik at man unngår konsesjonspålegg.
Man må da ta konsekvensen av konsesjonsbehandlingen og skulle man da ikke få konsesjon vil man måtte selge eiendommen videre til en som kan få konsesjon.
Dokumentavgift og tinglysingsgebyr vil måtte betales på nytt.
En slik løsning er derfor ikke å anbefale der man er i tvil om en vil få konsesjon.

I tilfeller hvor man er i tvil om at man vil få konsesjon kan det være en idé i kjøpekontrakten å gjøre overdragelsen avhengig av konsesjon?

Følg med i praksis i egen kommune og på «eieskifte.no».