Essens:
På grunn av samordningen mellom arvelov og skattelov, kan nå selgere overdra skattefritt til sin egen samboer.
Tidligere bare til direkte arving og ektefelle
Tidligere så kunne skattefri familieoverdragelse kun skje til arving. Og arving var begrenset til direkte arving eller til ektefelle. Betingelsen var at eiertid var mer enn 10 år og vederlag under 75 % av taksten.
Endring: Nå også skattefritt til arveberettiget samboer
Samboer kunne tidligere overta eiendommen, men måtte betale skatt av det. Begrunnelsen for endringene ligger i en samordning mellom arvelov og skattelov, slik at selger nå kan overdra skattefritt til sin samboer.
Oppsummering:
I praksis betyr denne lovendringen at selger kan selge skattefritt hele eller deler av virksomheten / eiendommen til sin samboer under forutsetning at de har felles barn.
Samboer kan også selge gården til sin samboers særkullsbarn under forutsetning at samboerne har felles barn.
Presisering: Kjøper må være selgers samboer med arverett.
I alle andre sammenhenger er reglene som før.
Henvisninger til lovverket
Endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv). I §§ 9-7 og 9-13 er samboere tatt med siden også samboere kan ha arverett etter loven (både etter arveloven 1972, jf. endringslov 19. desember 2008 nr. 112, og arveloven 2019). For øvrig er endringene i skatteloven av rent teknisk art.
Samboer, definisjonen er:
Arveloven § 12.Arverett for samboere med felles barn
Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet. Dette gjelder også om det er livsarvinger etter arvelateren. § 8 annet ledd gjelder tilsvarende.
Samboerens rett til arv etter første ledd kan begrenses ved testament bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Vilkåret om at samboeren må ha fått kunnskap om testamentet, gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren om testamentet.
Lovverk til nå
Her henvises det til arveloven kapitel 1 og 2. Kap. 1 gjelder virkeområdet og kap. 2 gjelder slektens arverett. I den nye loven henvises det til arveloven kap. 2,3,4, se lovens bestemmelser nedenfor.
«Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk til personer som er arveberettiget etter lov om arv og dødsboskifte kapittel 2,3 og 4 er fritatt for skatteplikt når vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi og eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales. Gevinstfritaket etter første punktum omfatter realisasjon til arveberettiget slektning av selgers ektefelle.»
Arveloven:
Kapittel 2 = slektens arverett, kap. 3 = ektefellens arverett
kap. 4 = samboers arverett, se definisjonen av samboer.
Skatteloven, som er vedtatt viser til arveloven kap. 1,2,3,4 slik:
Sk.l § 9.7.4 ledd, uttaksregelen
(4) Ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet, gjelder § 5-2 ikke når gavemottakeren er arveberettiget etter lov om arv og dødsboskifte kapittel 2, 3 og 4, og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten. Når fordel ved uttak til gaveoverføring regnes som skattepliktig inntekt etter § 5-2, skal gavemottakers inngangsverdi settes til den utgangsverdi som giver blir skattlagt for.
Sk.l.§ 9.7.5 ledd, overtakelse av skatteposisjoner og inngangsverdi 75 % av takst
(5) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder ikke for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, når arvelater eller giver kunne realisert slike eiendommer uten gevinstbeskatning på dødsfalls- eller gavetidspunktet etter § 9-3 annet, tredje eller fjerde ledd eller etter § 9-13. Når fritak for gevinstbeskatning som nevnt gjelder en del av en eiendom, gjelder første punktum kun for denne del. Inngangsverdien for slik eiendom som er ervervet ved arv eller gave eller på skifte med medarvinger, settes til antatt salgsverdi på ervervstidspunktet. For alminnelig gårdsbruk eller skogbruk settes inngangsverdien til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi.
Sk.l. 9.7. 6 ledd, valg unnlate skatteoppgjør
(6) Ved overdragelse av formuesobjekter i næring mot delvis vederlag (gavesalg) til en som er arveberettiget etter lov om arv og dødsboskifte kapittel 2, 3 og 4 og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten, kan overdrager velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la reglene i tredje ledd komme til anvendelse. Skattepliktig gevinst på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker i andre tilfeller enn dem som er nevnt i foregående punktum, legges til den inngangsverdi mottaker trer inn i etter første ledd. Fradragsberettiget tap på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker trekkes fra den inngangsverdi mottaker trer inn i etter første ledd.
§ 9-13.Skattefritak ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk
«Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk til personer som er arveberettiget etter lov om arv og dødsboskifte kapittel 2,3 og 4 er fritatt for skatteplikt når vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi og eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales. Gevinstfritaket etter første punktum omfatter realisasjon til arveberettiget slektning av selgers ektefelle.»
Oppsummering:
e) I praksis betyr denne lovendringen at selger kan selge skattefritt hele eller deler av virksomheten / eiendommen til sin samboer under forutsetning at de har felles barn.
f) Samboer kan også selge gården til sin samboers særkullsbarn under forutsetning at samboerne har felles barn.
g) Presisering: Kjøper må være selgers samboer med arverett.
h) I alle andre sammenhenger er reglene som før.
- Norges Bondelag uttaler seg om endring i avhendingsloven
- Ofte stilte spørsmål
- Digital tinglysning for mindre virksomheter og privatpersoner avvikles
- Avhendingsloven: Ny forskrift fra 2022 – Skal gjøre bolighandelen tryggere
- Eierskiftedagene 2024 med regionale kurs.
- Innsyn i tinglyste dokumenter for fast eiendom